light

the light is changing, and i like it! there's more of it and it's inspiring. both for doing creative things and also for studying, which is what i should be doing mostly these next months. but the days are longer, and that means more time. for reading, studying, photography, painting, knitting, watching old nineties sitcoms and having tea.

soundtrack: The Cure – Inbetween Days, i've found myself back in my fifteen year old shoes lately, and it's strangely comforting.

march light.

expired 35 mm film, 200 iso

pentax mx

I've got to sing my heart's true song

Visste du at månefisken var så svær?? Det gjorde ikke jeg. Visste du at den heter sunfish på engelsk, og at det latinske navnet er mola mola? Det er så mye jeg ikke vet, men som jeg gjerne vil vite.

denne er helt vidunderlig

Jackson C. Frank – Milk And Honey

~

Did you know that the sunfish was this big? Or that in norwegian its name is moonfish, not sunfish, and that the latin name is mola mola? There is an aweful lot of things that I should like to know about.

this one is wonderful

Jackson C. Frank – Milk And Honey

What a wonderful world

Louis Armstrong – What A Wonderful World

Det er på dager som denne at man virkelig kan sitte ned å tenke over hvor fantastisk livet egentlig er. I frykt for å nå bli satt i bås og kalt naiv, så vil jeg utdype dette.

I skrivende stund sitter jeg på barstolen inne på kjøkkenet til de tre fineste menneskene i hele verden, og det er ikke en overdrivelse, jeg er bare seriøst heldig som tilfeldigvis er venn med de tre beste menneskene i verden. Jeg ser ut på gata og snøen og tanken om vår har jeg slått fra meg, jeg gidder ikke bruke energi på å glede meg til våren kommer. Like sikkert som at klokka blir tre om femtisju minutter, blir det også vår her i verden. Da er det bedre å bare ta på seg den ekstra genseren og glede seg over snø og vind og deilig te når man kommer inn igjen. Jeg sitter ved siden av en radiator som er helt rabiat, den vil ikke slå seg av, men det er digg på føttene. Jeg tenker på det fantastiske med alle menneskene som vi omgir oss med. Alle er så forskjellige og har så mye forskjellig å gi av seg selv. De tilfeldige, litt uforutsette handlingene til andre mennesker er de beste. Er du ikke enig? En invitasjon til en filmkveld, en kopp med kaffe blandet akkurat sånn som du liker det best, en liten lapp på hodeputa med et fint dikt, en klem når du trenger det mest, og når du egentlig ikke trenger det, et hei i forbifarta og å få stå foran en person i matkøen når den personen egentlig er mye mer sulten enn deg, og få låne den beste hodeputa i 5 netter bare fordi du er gjest, og få sitte alene på kjøkkenet i mange timer bare fordi det er så godt når man er omgitt av mennesker 24/7 til vanlig. Ja, du skjønner hvor jeg vil.

Det er så fint! Verden er altså rett og slett bare wonderful. Det er så kjedelig å være sur og sint, det er det verste jeg vet. Jeg setter på litt Joy Division nå og digger det! Hverdagen trenger ikke være så himla innholdsrik for meg. Gi meg gode samtaler, te, musikk og bøker så er jeg rimelig fornøyd egentlig, og da skjønner man at livet kan være ganske fantastisk for det er jo nettopp det som er livet, i grunn. Dette ble litt rart, men det er det som gjør det så spennende.

source

~

Try google translator.

Thoughts arrive like butterflies

Jeg liker sånne dager der man bare kan slappe av; ta seg en kopp med te, høre på denne sangen, eller kanskje denne, eller denne? Ta fram strikketøyet, se en god film med en søt venn, spise klementiner og appelsiner og le av alt mulig. Gå inn på fine nettsider som denne, og denne...og denne! Bake boller og lage vafler, spille brettspill, glede seg til jul, titte ut av vinduet og ønske at snøen snart begynner å falle fra himmelen og bare ha det godt!

Forresten så er en av mine favorittkunstnere Vermeer. Bildene hans er så fine, og fulle av ting å feste blikket på. Har dere sett filmen Pike med Perleøredobb? Den handler om et av han malerier, og er absolutt verdt å se. Scarlett Johansson og Colin Firth spiller i den, og den er vakker!

~

I like those days when one can simply relax; have a cup of tea, listen to this song, or perhaps this, or this one? Do some knitting, watch a good movie with a sweet friend, eat tangerines and oranges and laugh of everything. Make waffles, play games, look forward to Christmas, look out of the window and wonder when the snow is going to fall, and just be happy!

By the way, one of my favourite artists is Vermeer. His paintings are so pretty, and full of things to look at. Have you seen the movie Girl with a pearl earring? It is about Vermeer and one of his paintings, and it absolutely worth a watch. Scarlett Johansson and Colin Firth are the main characters, and the movie is beautiful.

All paintings are by Vermeer.

Raindrops

Noe jeg liker ekstra godt med å gå ute i regnet, er når man får regndråper som ser ut som diamanter på øyevippene.

source

~

I particularly like to walk in the rain when I get raindrops that look like diamonds on my eyelids.

Without cash.

Nå er jeg så blakk som jeg ikke har vært siden jeg var 10 år ca. Frykt ikke, jeg overlever helt fint, bedre enn forventa - selv om det er rart å ikke ha noe nesten. Men penger er definitivt ikke alt her i livet, og det eneste jeg har råd til for tida er bussturer til og fra Oslo, i begrenset antall vel å merke. Men det gjør egentlig ikke noe.

Her venter jeg på falafel - til en meeeget billig penge! - waiting for (very cheap!) falafels :]

~

I am now officially as broke as I haven't been since I was circa 10 ten years old. Do not despair, I am surviving against all odds, and better than expected - although it is strange to not spend money on anything except the occasional bus-ride to Oslo and back again. But I don't really mind, it's what life is supposed to be like when you're a student, right?

Perplex

Av og til når man sitter i et rom sammen med venner, og kanskje man sitter med hver sin pc, eller en bok eller noe slikt, så kommer man med kommentarer til det man ser på, eller gjør. For eksempel nå nettopp hørte jeg på en sang fra soundtracket til filmen "Donnie Darko", og så sa jeg: "Å, jeg har så lyst til å se Donnie Darko!" Også så jeg opp fra pc-skjermen min, for å se på Katarina som sitter med sin pc rett foran meg. Men hun hadde tatt på seg headset og hørte ikke det jeg sa. Den følelsen man får da, er så rar. Hvis man snakker med seg selv, ville man ikke ha snakket med så klar og tydelig stemme, og om man gjør det, og oppdager at man faktisk er alene, så føler jeg meg rett og slett litt perpleks. Merkelig er det.


Her er forresten noen bilder av Henriette med skjørtet som jeg har laget, hun passet det veldig bra!

~
You know the feeling you get if you are talking to someone who has either gone out of the room without you noticing or is listening to something else or doing something else so that he or she isn't attentive? A few moments ago I said to my friend Katarina: "I want to watch "Donnie Darko"!" Because I was listening to the soundtrack from the movie. But she had put on her headset and wasn't paying attention to what I said. If you talk to yourself you normally don't use a high and clear voice, like the one you would use if talking to another person, so when I catch myself talking to someone that isn't paying attention, I feel rather perplex. This post is really awkward, hope you understand.

The pictures above are Henriette wearing the skirt that I made for the assignment at school, it fits her almost as well as it fits me!